Digital svindel og digitale kriminelle

Tidligere var det enklere å skille større organiserte bedragerier fra andre former for skattekriminalitet og arbeidslivskriminalitet – man kunne på et vis trekke en linje mellom hvitsnippskriminalitet og utnyttelse av sårbare arbeidstakere i manuelle yrket. Disse skillelinjene er ikke så enkle å trekke lenger, og vi ser at organisert kriminalitet og svindel kan ta mange former, og angriper Skatteetatens forvaltningsområder bredt.

Bakgrunnen for denne endringen henger blant annet sammen med overgangen til automatiserte og digitale offentlige tjenester, samtidig med at manuelle kontroller har blitt redusert, og samfunnsfunksjonene i sin helhet er knyttet til digitale identifikasjons- og autentiseringsprosesser. Dette har skapt et mulighetsrom for digital kriminalitet, hvor svindel har vokst frem som en stor utfordring.

Falsk og fiktiv ID og falskt og fiktivt innhold

Tilgang på elektronisk ID, som BankID eller MinID, er nøkkelen til en rekke ordninger som kan resultere i utbetaling, samtidig som at opprettelse av virksomhet og bruk av virksomhetsstrukturer er det fremste verktøyet for å gjennomføre svindel.

For dem som ønsker det, er det forholdsvis enkelt å overta noen andres e-ID, enten ved å sette vedkommende under press, eller at rette innehaver ikke er oppmerksom på risikoen det innebærer å la andre disponere sin ID. Det er også relativt enkelt å opprette virksomheter, og å benytte disse til å manipulere registeropplysninger og innberetninger med falskt og fiktivt innhold. Noen områder skiller seg ut, som refusjon av mva., manglende innbetaling av mva., manipulering av lønnsopplysninger og skatteoppgjør, fiktive fradrag og manglende innbetalinger.

Et bredt spekter av aktører utnytter muligheten for digital svindel, hvor også aktører som er kjent for andre former for kriminalitet, nå er sentrale i velferdskriminalitet. Når gevinsten er potensielt høy, og risiko for alvorlige sanksjoner kan oppleves som lav, blir offentlige virksomheter attraktive mål for organiserte kriminelle som tidligere var mest kjent for narkotikakriminalitet, vold og menneskehandel.

Misbruk av SkatteFUNN-ordningen

Skattefradrag for FoU-kostnader, SkatteFUNN, er en rettighetsbasert støtteordning hvor bedriftene selv velger ut prosjekter. SkatteFUNN-ordningen er et nylig og relevant eksempel på et område hvor Skatteetaten ser at det skjer mange feil, og der vi også har avdekket misbruk.

Kombinasjonen av at SkatteFUNN er rettighetsbasert og har høye fradragsgrunnlag med mulighet for direkte utbetaling, gjør ordningen sårbar for misbruk og uheldige tilpasninger. Skatteetaten har over tid avdekket uheldige tilpasninger og manglende etterlevelse av SkatteFUNN.

I perioden fra 2021 til 2025 har Skatteetaten kontrollert om lag 1 150 prosjekter. Kontrollene har per i dag resultert i endring av fradragsgrunnlaget for om lag 300 prosjekter, og en samlet avkortning av utbetalt støtte tilsvarende 290 mill. kroner.

Det er flere trekk som går igjen i sakene hvor det avdekkes misbruk av eller uheldige tilpasninger til ordningen. I flere saker driver ikke støttemottaker med FoU-aktivitet i det hele tatt. Det vil si at foretaket allerede i søknaden beskriver et prosjekt som ikke er reelt, og som det ikke er noen intensjon om å gjennomføre. Misbruket skjer typisk gjennom fiktive prosjektkostnader, enten ved at det kreves SkatteFUNN-fradrag for foretakets ordinære driftskostnader, eller ved at kostnadene overdrives.

I andre saker muliggjøres misbruket gjennom samarbeid mellom en krets av personer som er involvert i flere søkerbedrifter og prosjekter samtidig. I slike tilfeller kan misbruket skje ved justering av innholdet i fakturaen, eller gjennom over- og rundfakturering. Sistnevnte innebærer at to eller flere selskaper fakturerer hverandre for å øke fradragsgrunnlaget, men at nettoeffekten blir tilsvarende null i resultatregnskapene. I enkelte saker har eksterne rådgivere bistått med å skrive søknadstekst, utarbeide timelister og å velge ut kostnader det skal søkes fradrag for. Søknadstekstene kan være uklare, og det blir sendt inn ulike søknader til minst én blir godkjent. I flere misbrukstilfeller er det også tegn til lite eller ingen involvering fra styret og ledelsen til foretakene.

At disse foretakene er revisjonspliktige, er ikke en garanti for at det ikke skjer misbruk. Det har blitt avdekket flere grove tilfeller av systematisk misbruk som har blitt anmeldt til Økokrim, også i virksomheter som har valgt revisor. Vi har også eksempler på at revisor har, eller vil bli, innberettet til Finanstilsynet.

Det pågår for tiden en høring, der Finansdepartementet har foreslått endringer i SkatteFUNN-reglene. Dette er regler som vil kunne gi revisorer et bedre grunnlag for revisjon.

Informasjonsdeling og bruk av data skal stanse svindel

Skatteetaten gjennomfører en rekke tiltak for å begrense risiko for svindel og misbruk. I hovedtrekk handler dette om å benytte data og informasjon til å begrense mulighetsrommet for falsk og fiktiv innrapportering og registermanipulasjon. Ved å utnytte tilgang til tverrgående data og informasjon vil Skatteetaten bli i stand til å avdekke og forhindre svindel langt tidligere. Fortrinnsvis før svindelen er gjennomført, gevinsten realisert og utilgjengeliggjort for innkreving, og den ansvarlige utenfor rekkevidde.

Flere prosesser er i gang for å øke deling av informasjon mellom offentlige etater, og mellom det offentlige og private. Mer informasjonsdeling krever bedre digitale verktøy for å håndtere og analysere informasjonen, og i denne sammenheng vil enkelte informasjonskilder være av særlig stor betydning for resultatet.

Informasjon fra revisorer og regnskapsførere er eksempler på slik særlig viktig informasjon, som raskt kan omsettes til treffsikre analyser og avdekking. Som regnskapsfører eller revisor har dere en unik posisjon til å avdekke uregelmessigheter på et tidlig tidspunkt, før informasjonen tilgjengeliggjøres i innrapporteringer eller grunnlagsdata til Skatteetaten.

Informasjon fra revisorer og regnskapsførere er svært nyttig

Det er ikke bare uregelmessigheter i rapportering eller dokumentasjon som er relevant for Skatteetaten å vite, men der hvor regnskapsfører kan se tegn på virksomhetsovertagelse. Dette skjer gjerne ved at sentrale rollehavere blir byttet til det som kan fremstå som mindre egnede rollehavere, opprinnelig regnskapsfører blir sagt opp eller avsluttet, driften legges i bero, og selskapet slutter å sende inn mva.-meldinger, eller sender kun inn 0-meldinger.

Stråselskaper er en utfordring fordi kriminelle nettverk etablerer eller overtar foretak der reelle eiere og ledelse skjules ved hjelp av stråpersoner, og benytter dette i gjennomføring av svindel eller andre former for økonomisk kriminalitet. Eksempelvis kan disse selskapene benyttes til å sende inn fiktive eller falske a-meldinger, eller benytte selskapenes kredittverdighet til å ta opp store lån eller kjøpe varer på kreditt som aldri blir betalt.

Regnskapsførere og revisorer er Skatteetatens medspillere og viktige øyne og ører ute i virksomhetene. Skatteetaten har et stort behov for tips og informasjon om mistanker knyttet til virksomhetsovertagelse, eller andre former for drift som fremstår ureglementert, og oppfordrer alle regnskapsførere og revisorer til jevnlig å sende inn tips til etaten. Vår erfaring er at tips fra revisorer og regnskapsførere er svært verdifulle.

Dette kan og bør gjøres i tillegg til lovpålagt innsending av MF-meldinger til Økokrim. Selv om det er mange gode initiativer på gang om informasjonsdeling og samarbeid, er det fortsatt et stort behov for direkte tilbakemeldinger til Skatteetaten.

Regnskapsfører som tilrettelegger for økonomisk kriminalitet

Dessverre ser vi også at noen regnskapsførere misbruker sin posisjon og havner på den andre siden av lovverket de skal beskytte. Trusselvurderingene fra både inn- og utland viser at det finnes et bredt spekter av tilretteleggere, avhengig av de kriminelles behov og kriminalitetsområdet handlingene gjelder. Dette inkluderer kjente profesjoner som advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere og ansatte i finansnæringen, men også profesjoner som teknologer, tollmeglere, avfallsmeglere, veterinærer, biologer, kjemikere og forhandlere av kunst og dyre gjenstander. I den siste tiden har det vært flere saker i media, blant annet en omfattende og alvorlig sak der en regnskapsfører ble dømt til seks års fengsel for økonomisk kriminalitet. Skatteetaten legger ned et stort arbeid i slike saker før de kommer til påtale.

Den nå domfelte regnskapsføreren har gjennom omfattende fiktivt dokumentarbeid lagt til rette for grov økonomisk kriminalitet, som han også har forsøkt å dekke over, kommenterte politiet i nevnte sak.

Det er spesielt alvorlig at den tidligere regnskapsføreren har utnyttet sin posisjon som leder av et autorisert regnskapsbyrå. Han har også trukket ansatte og kundeselskaper inn i kriminaliteten og på den måten utnyttet deres lojalitet til ham som regnskapsfører.

Vi må samarbeide for å stanse økonomisk kriminalitet og svindel

Skatteetaten har flere saker på gang mot tilretteleggere, og vi ser også nærmere på tilretteleggere i flere av de kriminelle nettverkene etaten har søkelyset på. Avdekking og sanksjonering av tilretteleggere er også et særlig aktuelt tema for internasjonalt og nordisk samarbeid Skatteetaten er aktiv del av. I nordisk sammenheng har vi egne samarbeidsfora, da vi ser at flere av de mest profesjonelle tilretteleggerne jobber på tvers av de nordiske landene. Dette henger sammen med både geografisk nærhet, like samfunnsstrukturer og språklige fordeler.

Gjennomgående likheter ved tilretteleggere både innad i Norge og på tvers av landegrensene, er at de kamuflerer seg godt, og fremstår i stor grad som legitime i sin rolleutøvelse. Det krever både spesialisert metodikk og god etterretning for å finne frem i disse sakene. Det er også dessverre slik at mange av disse tilretteleggerne tilrettelegger for kriminalitet utover skattekriminalitet, så som finansbedragerier, NAV-bedragerier, fiktivt grunnlag for familiegjenforening med mer. Kompleksiteten og den tverrgående aktiviteten utfordrer kontrolletatenes verktøy til avdekking, avverging og bekjempelse. Skatteetaten er derfor avhengig av at flere tenker nytt, skjerper sansene og tenker bredt, for å se sin rolle i å bidra til en felles innsats mot økonomisk kriminalitet og dem som tilrettelegger for at dette skjer.

Vi har alle en felles interesse i å jobbe sammen i arbeidet med økonomisk kriminalitet. Vi ønsker et tillitsbasert samfunnet med digitale og brukervennlige systemer, til det beste for næringslivet og samfunnet. For å opprettholde dette må vi i fellesskap gjøre det vi kan, og få til god informasjonsdeling, enda bedre systemer, slik at vi stanser svindelen før den kan gjennomføres.